Ole Gunnar Austvik:
EU innfører fiskalskatt på energi uten miljøprofil 
Fokus Europa nr 4 desember 2003 ISSN 1501-3111. 

EU s ministerråd har vedtatt et nytt system for beskatning av energibruk gjeldende fra 1.januar 2004. Systemet har vært diskutert siden det ble fremlagt første gang i 1997 og omfatter alle energiprodukter, herunder kull, oljeprodukter, gass og elektrisitet. Avgiftene kommer i tillegg til gjeldende momssatser i de enkelte land.

Tidligere omfattet EUs avgiftsharmonisering for energi bare oljeprodukter (1992). For disse innebærer den nye direktivet at minstesatsene heves med 20-30 %. Særavgiften på blyfri bensin vil fra nyttår eksempelvis ligge på snaut 3 kroner per liter. Dette har imidlertid liten faktisk betydning for de fleste landene siden avgiftene på oljeprodukter allerede ligger på et høyt nivå. Det er de landene med lavest avgift som nå heves opp til nivå med de andre landene. I Norge er til sammenlikning særavgiften for blyfri bensin 3,89 kr per liter.

Remark: You are welcome to download, print and use this full-text document and the links attached to it. Proper references, such as to author, title, publisher etc must be made when you use the material in your own writings, in private, in your organization, in public or otherwise. However, the document cannot, partially or fully, be used for commercial purposes, without a written permit.

Det viktigste for Norge er at det innføres minstesatser for beskatning av bruk av gass. En kollektivt innført avgift på gass over hele EU-området (som kjøper 100% av den norske gassen) har betydelig potensiale for å presse våre eksportpriser ned (se Fokus Europa nr. 6 / 2000). Foreløpige beregninger viser at minstesatsene for gassavgiftene blir ca. 8-9 øre pr kubikkmeter for husholdninger og til industrielle formål. Oppvarming til næringsformål vil bli beskattet med vel 4 øre per kubikkmeter.

Minstesatsene vil påvirke det faktiske avgiftsnivået i de enkelte medlemsland ettersom hvilke avgifter de allerede har. For et viktig land som Tyskland vil minstesatsen på gass ikke bety mye, siden de allerede har avgifter som er høyere. For andre vesentlige importører av norsk gass, som Frankrike og Storbritannia, vil minstesatsene bety mye, siden de har ingen eller lave særavgifter på gass.

En skulle tro at kull skulle bli avgiftsbelagt hardere enn gass, siden kull er den mest forurensende fossile energibæreren. Avgiftene for kull og gass er imidlertid lagt likt per energienhet (og ikke etter utslippsmengde). Det er altså ingen miljøpremie for bruk av gass framfor kull i forslaget.

For bruk av strøm innføres en svært liten minstesats på ca. 0,4 øre per Kwh. (i Norge er denne 11,3 øre/Kwh).

Det er interessant at både forslaget fra 1997 og direktivet som nå er vedtatt, hevder at prisene til forbrukerne ikke forventes å bli påvirket i særlig grad. Samtidig endringene føre til betydelige positive virkninger for miljøet.

Hensikten med de nye minstesatsene sies i direktivet å være å skape like konkurranseforhold mellom land og energibærere, oppmuntre til mer effektiv energibruk, bedre miljøet og senke importavhengigheten av energi. Forslaget fra 1997 var i hovedsak begrunnet som en fiskal reform gjennom å redusere beskatning av arbeid og kompensere dette med økt beskatning av energi.

Problemet for Norge som gasseksportør er at avgifter på bruk av gass i det regionalt  avgrensede europeiske markedet vil kunne ha en tilsvarende effekt som en tollsats for importlandene. Siden EU som blokk er helt dominerende kjøpere av internasjonalt handlet europeisk gass har avgiftene stort potensiale for å presse produsentlandenes priser ned.

Eu har allerede innført gassdirektivet og jobber med et nytt direktiv. Direktivene har til hensikt å lage et mer effektivt marked og lavere priser på gass. En liberalisering vil på kort og mellomlang sikt kunne føre til økt totaltilbud av gass, med derpå følgende prisfall og –fluktuasjoner, selv om det på lang sikt vil  kunne føre til lavere investeringer og mindre tilbud av gass. Nå kommer altså avgiftsdirektivet i tillegg som kan bidra til ytterligere press i retning av lavere priser til produsent.

Det er altså produsentene utenfor EU som kan komme til å tape på markedsreorganiseringen og avgiftspolitikken innen EU. Dersom gassprisene våre endres med bare 1 øre per kubikkmeter på årlig basis, endres eksportverdien av norsk gass med rundt 700 millioner kroner. Det innebærer at produsenter av gass - som Norge, Russland og Algerie - nå ikke bare møter økt prisrisiko i det europeiske gassmarkedet, men også en politisk avgiftsrisiko og usikkerhet knyttet til beslutninger i andre land.

Når avgiftene på gass nå settes opp og harmoniseres har det potensiale for at det er forbrukslandenes statskassersom tar fordelene av de forventet lavere prisene på kort og mellomlang sikt – og ikke forbrukerne. Samtidig vil de bremse forbruksveksten i forhold til en situasjon om avgiftene ikke ble øket. Taperne kan i stor grad bli produsentlandenes statskasser. Det vedtatte avgiftsdirektivet må hovedsakelig oppfattes som del av en fiskal reform slik forslaget fra 1997 eksplisitt uttrykte. Siden gass og kull avgiftsbelegges likt har direktivet heller ikke noen positiv miljøprofil.

.