Oljeprisen er lav og enigheten om at vi må innstille oss på lave priser i overskuelig framtid synes unison. Erfaringer forteller imidlertid at det kun vil være tilfeldigheter som vil føre til at oljeprisen forblir lav i forhold til at den snart blir høyere igjen.

Faktisk er feilene i prisprognosene så store over de siste 25-30 år at vi bør åpne for om spørsmålet er for eksakt som svarene er feil. Figur 1 viser forventningene om oljeprisutviklingen på 1990-tallet fra perioden 1980 til 1987. Anslag ble samlet inn fra flere hundre oljeselskaper, forskningsinstitusjoner, departementer, konsulentfirmaer og andre over hele verden. På ethvert tidspunkt var det tilnærmet enighet om at prisene måtte stige noe over tid. Med realpriser den gang på 60-70 $/fat (nominelt 30-40 $/fat) medførte dette eksempelvis i 1981 forventinger om at dagens (1999) oljepris skulle ligge på rundt 100 $/fat! Etter hvert som prisene falt på 1980-tallet, ble også forventningene om høye priser i fremtiden modifisert, slik at 1987-prognosen anslo at priser i 1999 på rundt 40 $/fat. Enigheten var stor om den forventede prisutviklingen til tross for høyst ulik metodebruk (alt fra økonometriske modeller til ren synsing), geografisk ståsted og egeninteresse. Den faktiske utviklingen har imidlertid vist nedadgående priser på et nivå langt under selv det laveste anslaget fra 1980-tallet, slik figur 1 også illustrerer.

Hadde prisforventningene fra 1980-tallet slått til skulle altså oljeprisen i dag vært om lag 7-800 kroner/fat. Med produksjonstall, kostnadsstruktur og andre forhold vi ellers står overfor ville statens petroleumsfond med slike priser blitt tilført hele 6-700 milliarder kroner i årlige inntekter (60-70 prosent av dagens BNP), mot 58 milliarder som er budsjettanslaget for 1999.

Hva blir så oljeprisen? De som skal tippe hva prisen blir for eksempel i 1999 (såsom 10 $/fat i stedet for 16,5 $/fat i gjennomsnitt), eller i de neste 10 år, må påberope seg simultant i en tverrfaglig analyse å kunne forutsi den politiske og strategiske utviklingen i Midtøsten, den økonomiske utviklingen i Asia, produksjonsreguleringer i oljeeksporterende land foruten været og avgiftspolitikken i forbruksland, bare for å nevne noe. Jeg vil tro dette oppfattes som svært krevende av de fleste.

En mer interessant angrepsvinkel enn slike simultane gjetninger om høyst ulike forhold ville kanskje under rimelige robuste forutsetninger å vurdere grenser for hvor høy og hvor lav oljeprisen kan komme til å bli over en aktuell tidshorisont. Det er eksempelvis lite trolig at prisene blir værende under 10-15 $/fat over en særlig lang periode i dag. For å bevare tilstrekkelig produksjonskapasitet utenom Midtøsten kan ikke prisene falle særlig lenger ned, dette er også i forbrukslandenes leveringssikkerhetsmessige interesse. På grunn av (særlig) amerikanernes militære kontroll i Den persiske gulfen og de teknologiske endringene som vi har sett i oljeutvinning over hele verden i løpet av 1990-tallet er imidlertid denne grensen muligens lavere enn det som for et tiår siden kanskje kunne betraktes som en nedre grense.

Ut fra dette kan det hevdes at det synes rimelig robust å anta at oljeprisen blir på dagens lave nivå (10-15 $/fat) eller høyere i de nærmeste årene. Hvor høy prisen kan komme til å bli er nesten umulig å tippe. Selv om det er verdt å huske at det forbrukerne i dag betaler for et fat råolje er om lag 60-70 $/fat skal mye dramatikk til om råoljeprisen kan komme over et nivå på 25-40 $/fat de nærmeste årene. Om prisen skulle bli så høy ville imidlertid de makroøkonomiske utfordringene kanskje bli enda større enn nå når prisen er lav. En høy pris og kanskje 100-200 hundre milliarder kroner i årlige økte oljeinntekter vil lett dra med seg prisstigning, appresiering av valutaen, utkonkurrering av ikke-oljerelaterte næringer osv ("Hollandsk syke").

Innen disse rimelig robuste nedre og øvre grensene vil beslutningstakere måtte tilpasse seg at oljeprisen er nokså uforutsigbar.Når Statsbudsjettet for 1999 har lagt inn en beregningsteknisk oljepris på 110 kroner/fat (eller snaut 15 $/fat) er ikke det noeannet enn en illustrasjon på hvordan en slik eventuell pris vil slå ut på størrelser som oljefond og driftsbalanse. Anslaget kan tilfeldigvis bli riktig, men det vil (mer sannsynlig) bli feil.

Grove mulighetsområder som slike bånd og prisområder illustrerer er kanskje vage i forhold til de prognosene som ellers blir presentert. Når imidlertid virkeligheten faktisk er så sammensatt at det blir umulig å foreta nøyaktige prognoser bør det være bedre å få fram hvordan usikkerheten i oljemarkedet skal oppfattes og få omtrentlig rett enn stadig å prognostisere eksakt feil. Utfordringen både for selskaper og offentlige myndigheter blir da å tilpasse seg en kontinuerlig usikkerhet om fremtidige store svingninger i oljeinntektene. Men ikke nødvendigvis at de forblir lave.

---